Avtalefestet pensjon (AFP) er en gullkantet og verdifull ordning for ansatte som vil ta ut pensjon fra de er 62 år. Men AFP er en såkalt kvalifikasjonsordning, noe som betyr at du må oppfylle noen krav for å få ekstra pensjonspenger å leve for. Mange kan derfor få seg en ubehagelig overraskelse om de ikke oppfyller kravene som er satt for å få pengene. Hvor kompliserte er disse kravene for deg som jobber i privat sektor, og hvorfor skal de nå endres?    

– Dersom du ikke oppfyller kravene, mister du retten på AFP. Det er altså en «alt eller ingenting»-ordning, og det må du være obs på, sier pensjonsekspert i Storebrand, Carry Christine Solie. 

Les også: Dette betyr lønnsoppgjøret for pensjonen din

Lyst til å få oversikt over pensjonen din, først som sist? Logg inn på Storebrands pensjonskalkulator

Fallgruvene du bør passe på

De gjeldende kvalifikasjonskravene for AFP har under årets lønnsoppgjør i privat sektor blitt kalt «hull» eller «fallgruver», og de er fortsatt aktuelle å tenke på. 

– Dersom du skulle miste jobben, eller bedriften går konkurs etter at du har fylt 55 år, må du finne en jobb som har AFP. Dersom du blir ansatt i det offentlige eller i en bedrift som ikke har AFP, går du glipp av den livsvarige tilleggspensjonen, påpeker Solie.

Et kvalifikasjonskrav er at du må ha vært ansatt i en bedrift med AFP-ordning i syv av de siste ni årene, før du fyller 62 år. Det holder altså ikke om du har jobbet der i seks år og elleve måneder. 

– Da går du glipp av AFP. Gjennomsnittlig AFP-utbetaling i 2016 var 67 400 kroner i året – altså kan du i gjennomsnitt gå glipp av en million kroner i og med at AFP er en livsvarig ytelse, opplyser pensjonseksperten. 

Les også: Lyst til å gå av med pensjon som 62-åring? 

Vil du sikre deg en bedre pensjonisttilværelse? Her er en guide med tre steg til en bedre pensjon

Vær obs på fravær

Et annet kvalifikasjonskrav er at du må ha vært sammenhengende ansatte i en bedrift med AFP-ordning de siste tre årene før du tar ut AFP. Innenfor denne perioden kan du likevel ha et opphold, men du må være oppmerksom på hvor lenge du kan være borte. Hvis du er 59 år og planlegger å ta ut AFP når du fyller 62 år, kan du ikke ha et arbeidsopphold på mer enn 26 uker (et halvt år) sammenhengende. Hvis du er syk, kan du ha et arbeidsopphold på 52 uker (ett år). I lønnsoppgjøret ble de enige om at denne perioden skal utvides, men dette har ikke trådt i kraft enda.

– Det er også svakheter ved ordningen slik den er i dag, sett fra arbeidsgivers side. Blant annet treffer den litt skjevt i form av at noen bedrifter betaler mye til en ordning som mange av bedriftens ansatte ikke har noen glede av, påpeker Solie. 

Les også: Så lite må du spare hver dag for å bli millionær som pensjonist

Ifølge NHO jobber mange ansatte i industrien frem til en alder der de kan få AFP, mens det blant annet i reiselivsbransjen og renholdsbransjen er motsatt. Der er det få som blir lenge nok til å kvalifisere til AFP. 

Er du usikker på om du har rett på AFP? Da bør du ta en prat med arbeidsgiveren din, eller din lokale tillitsvalgte. Dette er særlig viktig å sjekke hvis du bytter jobb sent i yrkeslivet.

På jobbjakt? Dette må du tenke på når du skal bytte jobb

AFP, kun for «sliterne» i samfunnet?

Klar for litt AFP-historie? AFP ble innført i 1989 etter en avtale mellom LO og NHO, og da den ble utarbeidet var et av formålene at det skulle gi «sliterne», altså de som står i tyngre yrker, mulighet til å gå av med verdighet før ordinær pensjonsalder (67 år). Da den ble innført, ga den mulighet til å fratre fra 66 år, men i årene etter ble den gradvis utvidet. 

Les også: – Det er ingen skam å dø med gjeld

Fra 1998 ga AFP-ordningen deg mulighet til å gå av ved 62 år og ga utbetaling til 67 år, hvor man gikk over til ordinær alderspensjon. AFP var altså den gang en førtidspensjonering for «sliterne» i arbeidslivet.

– Slik var det til 2011, da alderspensjonen i Folketrygden ble endret, hvor blant annet prinsippet om fleksibelt uttak ble innført. Det betyr at alderspensjonen kan tas ut allerede fra 62 år. I lønnsforhandlingene i 2008 forhandlet man om endringer i AFP-ordningen for å tilpasse den til de nye prinsippene i folketrygden, og resultatet ble en omlegging fra en tidsbegrenset tidligpensjonsordning til en livsvarig tilleggspensjonsordning, forteller pensjonsekspert Solie. 

83 prosent av de som tok ut AFP i privat sektor i 2017, begynte uttaket av pengene fra de var 62 år. 

– Vårt råd er at alle som kan, bør ta ut AFP så snart de fyller 62 år, siden det er en risiko for å plutselig miste denne retten på grunn av faktorer som sykdom, uførhet, konkurser og lignende, påpeker Solie. 

Lyst til å ta ansvar for egen pensjon? Få oversikt over all pensjonen din på storebrand.no, og start sparing til deg selv

«SLITERNE»: AFP ble først utarbeidet som førtidspensjonering for de med tyngre jobber. Nå skal den nye AFP-ordningen forhandles.  Foto: NTB Scanpix

Ny ordning skal forhandles

Nå er vi altså kommet til 2018, og AFP-ordningen skal evalueres. Det var dette som ble påbegynt under årets lønnsforhandlinger. Før lønnsforhandlingene utarbeidet LO og NHO en felles rapport som belyste styrker og svakheter ved ordningen. 

Fra arbeidstakernes ståsted ble særlig den manglende forutsigbarheten rundt kvalifiseringen trukket fram. 

Fra arbeidsgivernes ståsted ble det dårlige samsvaret mellom det bedriftene betaler inn, og det deres ansatte får nye godt av, samt utfordringer med finansieringen trukket fram.

Partene i årets lønnsoppgjør i privat sektor ble ikke enige om alle detaljene i en ny AFP-ordning, men de har satt mål og rammer for en ny ordning. 

– Den nye modellen har som formål å tette de uønskede hullene i ordningen – slik at den blir mer rettferdig og forutsigbar for arbeidstakerne, påpeker Solie. 

På den annen side skal fremtidig AFP bli beregnet basert på inntekten de årene man har jobbet i en tariffbundet bedrift – ikke alle yrkesaktive år slik som i dag. 

Les også: Slik finner du pensjonspenger du ikke visste du hadde

– På den måten blir ordningen også mer forutsigbar for arbeidsgiverne. Summen av dette medfører at flere får AFP, men de som får, får mindre enn med dagens regler. Full opptjening gir imidlertid en ytelse på nivå med dagens, sier Solie. 

PS: Denne artikkelen gjelder kun AFP i privat sektor: Det er andre regler som gjelder for offentlig AFP. 

I Storebrands pensjonskalkulator kan du opprette en spareavtale for å sikre deg en behagelig pensjonisttilværelse. 

PSSST: Opptatt av skatten om dagen? Vit at nå kan du også få inntil 9 200 kroner i skattefordel på sparing til pensjon i IPS – individuell pensjonssparing. Har du sparepenger til overs som du kunne tenke deg å sette av til pensjonisttilværelsen, kan du sjekke hvor mye du bør spare, og lese mer om IPS på storebrand.no.

Annonse

Så mye koster det å spare i IPS i Storebrand

Hva betaler du, og hva får du igjen for sparingen din?