Teknologiutviklingen skjer i en forrykende fart. I artikkelserien «Smart Fremtid» spør vi bransjens klokeste hoder om fremtidens teknologi og hvordan den vil påvirke oss.

Tingenes internett, eller «Internet of Things» (IoT) som det gjerne kalles, hvor gjenstander med ulik type elektronikk, sensorer og programvare kobles sammen i et nettverk, har vært en snakkis i flere år. For tiden skal det meste kobles til internett; alt fra klokken din, værstasjonen, baderomsvekten, bilen, TV-en – en kan nevne i fleng.

Selv om hver enkelt smarte dings ikke nødvendigvis utgjør en stor forskjell i hverdagen din, kan det virke som om de sammen vil gjøre nettopp det – og kanskje noen av dem gjør det allerede.

Les også: Så enkelt kan du gjøre huset ditt smart

– Hva er egentlig en smartby?

– Vår definisjon av en smart by er en by som bruker digital teknologi og innovative metoder for å gjøre livet bedre for innbyggerne, og driften av byen mer produktiv, forklarer Gard Jenssen, som er en av gründerne bak startup-selskapet Smarte Byer Norge.

Gründeren har full forståelse for at «smart city», eller smarte byer, er et litt «hårete» begrep det kan være vanskelig å få tak på. Enklest er det nok å forstå begrepet ved å se på hvilke løsninger som passer innenfor definisjonen.

– En smart by er egentlig ikke noe «hokus pokus». Det er ikke noe byene må gjøre i tillegg til alt de vanligvis gjør. Det handler om å gjøre kommunale tjenester smartere. I noen tilfeller betyr det å bruke en del ny teknologi, som sensorer, kunstig intelligens, prediksjon og stordata-analyse. I andre tilfeller handler det om enkle ting, som å legge til rette for mindre reising. Ikke minst er innbyggerne blitt langt smartere siden smarttelefonen kom. Mye handler om å utnytte at de fleste av oss går rundt med en supercomputer i lomma, sier han.

Sjekk også: Fremtidens klesvask styres fra mobilen

Noe tech-selskapene ville tjene penger på

Jenssen har jobbet med «web» helt siden 1994 – da jobbet han med å utvikle de første nettsidene til regjeringen. Siden den gang har han vært innom blant annet EU-kommisjonen, Yahoo, Kelkoo – og nå sist Kommunal og Moderniseringsdepartementet der han jobbet med smarte byer, EUs programmer for forskning og innovasjon og digital europeisk infrastruktur.

I juli i 2016 startet han Smarte Byer Norge sammen med ingeniør og smartby-entusiast Terje Christensen – et uformelt smartby-nettverk med formål om å bidra til å få fart på smartby-utviklingen i Norge. I dag teller nettverket snart 100 virksomheter fra alle samfunnsområder – over hele landet.

– Mange ruller med øynene, og tenker på smarte byer som en gimmick initiert av de største teknologiselskapene for å tjene penger. Det var også riktig for ti år siden. I dag er byene i føringen, og smartby-utvikling handler om hvordan vi skal ta i bruk teknologien for å gjøre livene våre bedre, sier Jenssen. 

For at byene skal bli smartere må ulike aktører som aldri har samarbeidet før samarbeide. Å introdusere disse aktørene for hverandre er det viktigste dette nettverket arbeider med.

I Norge er vi allerede ganske «smarte»

Flere ser kanskje for seg en fremtid med selvkjørende biler og busser, eller at alle bor i leiligheter og hus som er selvforsynt med strøm. Men «smarte byer» handler minst like mye om de tilsynelatende små nyvinningene, påpeker Jenssen.

Så du denne? Smarte apper og tips til Philips Hue-lyspærer

SELVKJØRENDE: Toyota viste frem konsept-bussen «e-Palette» under årets CES-messe. Den kan frakte både mennesker og varer fra A til B – helt av seg selv. Foto: Reuters

– Mange av de tingene vi omgir oss med i dag er allerede «smarte». Ruter-appen for kollektivtransport i Oslo er et godt eksempel. I appen kan reisende planlegge ruten, se trafikken i sanntid og betale for reisen. Appen gjør det lettere for kundene å reise kollektivt. Samtidig er det mer kostnadseffektivt for Ruter at kundene bruker den. Det er vinn vinn, forklarer Jenssen.

Han forteller at det er fort gjort å begrense forestillingen om en smartby til fysiske gjenstander og futuristiske oppfinnelser. Men også delingssøkonomitjenester, avfallssortering med fargede poser og bysykler utgjør en viktig del av det smarte bybildet. 

– Selv om bysykkelen i seg selv ikke er spesielt teknisk, er det et intelligent transportsystem som bidrar til bedre infrastruktur i byene, sier han. 

Ikke minst bidrar bysykler med store mengder data om hvordan folk beveger seg i byen. Det gir store muligheter for å planlegge trafikkløsniner, påpeker han.

Les også: AR: Teknologien som kan styre livet ditt i fremtiden

GJØR HVERDAGEN ENKLERE: Apper som Ruter, hvor en kan planlegge ruten sin, se hvordan trafikken går i realtid og betale, har forandret reisehverdagen til mange nordmenn. Foto: NTB Scanpix

Slik vil fremtiden kunne se ut

Oslo har en rekke ganger blitt rangert høyt i vurderinger av verdens fremste smartbyer, blant annet av markedsanalysebyrået Juniper. Selv om vi er «blant de beste i klassen», kan det være vanskelig å se for seg hvordan byene våre ser ut om ti eller 20 år. 

Noen av dem som kanskje har best forutsetninger for å si noe om hvordan fremtiden vil se ut, er ekspertene som taler under elektronikkmessen CES, som avholdes i Las Vegas hvert år. Messen er en av verdens største arenaer for å vise frem ny teknologi, og i år var smarte byer en stor del av programmet. Det var også kunstig intelligens, eller Artificial Intelligence (AI). Flere av produktene som ble vist frem under årets messe støttet eksempelvis Amazons Alexa og Google Home, som kombinerer AI og talestyring, skriver blant annet Daily Mail.

Les også: De kuleste nyhetene fra verdens største teknologimesse

MENNESKEAKTIG ROBOT: Sophia er den første roboten i verden som har fått statsborgerskap. Ved hjelp av kunstig intelligens lærer hun stadig nye ting. Foto: Reuters

Maskiner kan allerede bearbeide og forstå enda mer enn det de brukes til i dag, og det er bare fantasien som setter grensene for hvilke oppgaver maskiner kan utføre og automatisere i fremtiden. 

I dag kan vi snakke med dingsene våre, og de vil etter hvert lære seg våre preferanser og operere deretter. Se bare for deg noe så enkelt som smarte lyspærer, som du i dag kan styre ved hjelp av mobilen. Slike lyspærer er ikke virkelig smarte før de selv forstår når de skal skru seg av eller på. 

Et annet eksempel er automatiske strømmålere, som rulles ut i hele Norge i dag. Se for deg at enkelte ting i hjemmet ditt, for eksempel vaskemaskinen, starter av seg selv når strømmen er billigst, eller at el-bilen slutter å lade om strømprisen når et visst nivå.

Med økt urbanisering, klimautfordringer og eldrebølge er det viktig å fortsette utviklingen av smarte løsninger i norske byer, mener Jenssen. Da er det viktig at «smarte byer» prioriteres på nasjonalt og kommunalt nivå.

– En viktig visjon for fremtiden er at kommunene ikke ser på «smart by» som noe som skal gjøres i tillegg til alt annet de gjør, men som et prinsipp de bruker for alle aktiviteter og tiltak, på alle kommunenes tjenesteområder, sier han. 

Les også disse «Smart fremtid»-sakene:

MESH-gründer om teknologiens inntog: Derfor vil digitalisering utfordre politikerne

Kahoot!-gründer om fremtidens teknologi: – Jeg gleder meg

Nordmenn samarbeider med Facebook-eide Oculus om virtuelle opplevelser

Annonse

Komplett Club

Få 100 kr i velkomstgave! Bli medlem i vår nye kundeklubb og få poeng når du handler på Komplett.no. Poengene gir deg tilgang til ulike typer fordeler som rabatter, fri frakt og muligheten til å bli VIP-medlem. Medlemskapet er gratis.