Tre enkle grep: Dette gjør deg til en mer effektiv student
Bruker du mye tid på å lese pensum, men har problemer med å huske og hente frem alt du har lest? Bytter du studieteknikk, kan du lære mer på kortere tid, ifølge læringseksperten.
– Det har vært forsket en god del på utbyttet av ulike studieteknikker, og det er dessverre slik at de som er minst effektive også brukes mest. Det å lese pensum flere ganger, markere tekst med markeringstusj og skrive egne sammendrag, viser seg faktisk å gi minst tilbake, forklarer Magnus Ingebrigtsen.
Les også: Slik velger du riktig student-PC
Han står bak kurset «Moderne Studieteknikk», der han gjennom kurs og foredrag lærer elever og studenter å lære mer effektivt. I tillegg har Ingebrigtsen en master i psykologi fra Universitetet i Tromsø, der han forsket på folks innstilling til læring.
Han understreker at det er individuelt hvor stort utbytte du kan få av å endre studieteknikk.
– Men du kan sitte igjen med tre til fire ganger så mye om du studerer på en smartere måte.
Sjekk også: Fire dingser alle studenter bør ha i sekken
Her peker læringseksperten på tre enkle prinsipper som kan gjøre at du lærer raskere – og noen verktøy du kan bruke samtidig:
Prinsipp 1: Les mindre og forsøk å «komme på» mer
Ingebrigtsen anbefaler noe han kaller for «komme på»-trening, hvor du ikke bare tar inn kunnskap, men også øver på å hente fram, eller komme på, det du har lært. Grunnen til dette er at vi har to forskjellige typer «minnestyrker»: Selve minnet og «veien frem» til et minne.
– Ofte er problemet at du bruker hele skoleåret på å ta inn kunnskap, og selv om du har lagret det i hjernen din, så får du det ikke ut på eksamen, fordi du aldri har øvd på å finne fram kunnskapen uten hjelpemidler som f.eks boka.
Forskning på området viser nemlig at det å lære seg stoffet ikke er nok, du må faktisk også lære deg å komme på stoffet, forklarer læringseksperten.
– Ideelt sett bør du bruke nærmere 30 prosent av tiden på å ta inn kunnskap, og nesten 70 prosent på å teste deg selv eller prøve å komme på det du har lært.
Det kan du for eksempel gjøre ved å legge bort boka, og forklare en medstudent hva du akkurat har lært, eller når du leser, legg boka ned med jevne mellomrom, og prøv å skrive ned hovedpunktene av det du leste uten å se.
– Det er mye mer krevende, men denne formen for øving har vist seg å gi nesten fire ganger så gode resultater enn å bare passivt ta inn, sier Ingebrigtsen.
Så du denne? Disse PC-ene kan du bruke til gaming og studier
Prinsipp 2: Tren med oppgaver i tilfeldig rekkefølge
Om du skal løse oppgaver er det hensiktsmessig å blande oppgaver fra forskjellige kapitler – spesielt om du jobber med fag som kan gi deg nye ferdigheter, slik som matematikk eller statistikk, tipser læringseksperten.
– Løser du oppgaver fra kapittel tre, vet du allerede at du skal bruke teknikkene du lærte om i kapittel tre. Men på eksamen vil du ikke få vite hva slags teknikk du skal bruke, så du må lære deg å gjenkjenne teknikken for å kunne løse oppgaven.
En god forberedelse før eksamen er derfor å trene på oppgaver i tilfeldig rekkefølge. Print ut og klipp opp oppgaver fra alle kapitlene, bland dem og trekk en tilfeldig lapp. Gjør det gjerne sammen med en gruppe, slik at dere kan diskutere dere frem til hvilken type oppgave det er før dere går i gang, foreslår Ingebrigtsen.
Prinsipp 3: Studer på forskjellige steder
Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen vår, forklarer eksperten. Forskning på området viser at omgivelsene blander seg inn i minnene våre, og kan enten hindre oss eller hjelpe oss med å komme på det vi har lært.
– En studie delte inn i gruppe A, som repeterte stoffet to ganger i ett rom, men tok eksamen i et annet rom, og gruppe B, som repeterte i to forskjellige rom, og tok eksamen i et tredje rom. Gruppe B scoret 40 prosent bedre enn gruppe A – bare fordi de hadde repetert i to forskjellige omgivelser, sier Ingebrigtsen og fortsetter:
– Denne lille innsatsen, som bare krever at du flytter deg fra ett rom til et annet, kan faktisk løfte en hel karakter på eksamen.
Les også: Den beste studieplassen lager du hjemme
For å bruke prinsippene over, råder læringseksperten deg til å bruke «flash cards», eller spørsmålskort som verktøy. For eksempel en av disse appene:
AnkiApp Flashcards (gratis i App Store og Google Play)
Denne appen lar deg øve på pensumet du jobber med, på en morsom måte. Du får opp et spørsmål, et hint, eller et bilde, og deretter må du prøve å komme på svaret.
– Du kan lage egne kortstokker med dine egne notater, eller du kan laste ned andre folk sine «decks». Jeg har selv både laget og funnet mye bra i Anki, og lært alt fra spansk, anatomi og fysiologi til statistikk.
Se også: Dropp notatblokken – bli en mer effektiv student
Mens du bruker appen vil du få spørsmål om hvor lett eller vanskelig det var å komme på svaret. Avhengig av svaret ditt, vil appen vise kortet oftere eller sjeldnere, slik at du slipper å tenke på hva du bør øve mer på.
Ingebrigtsen anbefaler å dele «decks» med dem du er i studiegruppe med. Det gir et ekstra insentiv til å lage gode spørsmålskort, og jobben fordeles på flere.
Klikk her for å laste ned AnkiApp Flashcards i App Store, eller her for å laste ned AnkiDroid Flashcards i Google Play.
PS! Det finnes flere varianter av Anki-appen, men vi har her trukket frem gode gratis-alternativer.
Memrise (Gratis med kjøp i app i App Store og Google Play)
I likhet med Anki er dette en applikasjon med flashcards, men i Memrise finner du kun ferdiglagde kortstokker. Appen fokuserer mye på språklæring, men det finnes også mange andre temaer du kan fordype deg i, for eksempel HTML-koding og anatomi.
Les også: Disse hodetelefonene falt i smak hos studentene
– Appen er veldig godt laget og er mer «gamified» enn Anki. Her blir øvingen mer som et spill, hvor du får belønninger og går videre til et nytt level.
Klikk her for å laste ned Memrise i App Store, eller her for å laste ned i Google Play.
Komplett Club
Få 100 kr i velkomstgave! Bli medlem i vår nye kundeklubb og få poeng når du handler på Komplett.no. Poengene gir deg tilgang til ulike typer fordeler som rabatter, fri frakt og muligheten til å bli VIP-medlem. Medlemskapet er gratis.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.