Husker du? Teknologien som kom og forsvant
Mye har skjedd de siste 20 årene – særlig innen teknologi og elektronikk. Her er noen av dingsene vi nesten hadde glemt at eksisterte.
I dag er vi pålogget nærmest døgnet rundt, men det er ikke mange årene siden vi ikke engang kunne sitte i telefonen samtidig som vi var koblet på nettet hjemme.
– Det har skjedd veldig mye, men det vi bruker teknologien til har ikke forandret seg, sier Marika Lüders, som er førsteamanuensis ved institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Les også: Husker du? 20 år med spillkonsoller
I tillegg til Lüders, som blant annet forsker på den teknologiske utviklingen, har Smart pratet med førsteamanuensis Arnt Maasø, som også er tilknyttet IMK ved UiO, og Bjørn Henning Rørvik som jobber som Ecommerce manager i Komplett Group.
Maasø har i flere år forsket på og undervist studenter i blant annet lyd- og musikkbruk, og Rørvik har fulgt utviklingen i teknologibransjen tett helt siden Komplett ble startet i 1996.
Her er teknologien som kom og forsvant de siste 20 årene:
Personsøkeren
Før mobiltelefonen ble allemannseie var det flere som brukte personsøkere. Med den kunne man motta meldinger, men man kunne hverken sende meldinger eller ringe fra den. Kanskje var det ikke så rart at den forsvant relativt raskt da mobiltelefonene kom for fullt.
– Jeg husker selv at jeg fikk min første personsøker fra Ericsson da jeg var 15-16 år, rett før de bærbare mobilene kom. Mange yrker benyttet både personsøkere og bærbare mobiltelefoner i en overgangsperiode, minnes Rørvik i Komplett.
Les mer: Slik blir du en mester på Apple TV
Også Maasø hadde en personsøker en liten periode, og forklarer at bruken her til lands ikke var særlig utbredt.
– De fleste som hadde det brukte det nok i jobbsammenheng. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang sendte beskjeder til noen på privaten, sier han.
Discman
Teknologien bak CD-platene ble introdusert så tidlig som på 80-tallet. Helt frem til årtusenskiftet hadde CD-salget en kraftig vekst – før salget omsider dalte.
I CD-platens storhetstid ble 80-tallets Walkman erstattet av Discman-en, noe som i og for seg var litt pussig. Spilleren var mye større enn forgjengeren og musikken hakket om du ikke holdt Discman-en helt rett eller i ro. Men musikk skulle spilles fra CD-plater, og Discman skulle man altså ha.
– Discman-en hadde jo klart bedre lyd og man kunne bytte track umiddelbart, noe som var en stor nyhet i forhold til å måtte spole gjennom sangene, forklarer Rørvik.
Ifølge Maasø levde Walkman-en og Discman-en litt side om side, og begge hadde sine fordeler og ulemper.
Sjekk også: Slik blir du påvirket av overgangen til DAB-radio
– Det var et stort kvantesprang da Walkman-en kom på slutten av 70-tallet. Den var mye viktigere enn Discman-en og ble mye mer utbredt med et salg på flere hundre millioner. Man hadde gjerne en haug med kassetter liggende, det var lett å lage egne mix-tapes og man kunne herje ganske mye med den før det ble noe tull. Discman-en var det mer trøbbel med – og særlig i starten, forklarer Maasø.
Etter hvert som CD-brennerne ble utbredt ble det enklere å lage sine egne plater, og selve spillerne ble også mer hardføre.
MiniDisc
Mange har kanskje allerede glemt MiniDisc-spilleren, som spilte av musikk fra små diskettliknende plater. Da Sony introduserte MiniDisc-en lovet de at MD-ene skulle ha CD-ens lydkvalitet og kassettenes praktiske egenskaper.
– Det som var interessant med Minidisc-spilleren var at den skulle være en hybrid mellom kassettspiller og CD-spiller. Den hadde digital lyd samtidig som den skulle være enkel å ha med seg. Likevel ble den litt tungvindt å bruke. Siden de fleste bare hadde én Minidisc-spiller brukte man den stort sett på farten, og siden det var lite utvalg av MD-er til salgs måtte man gjerne ta opp musikken man skulle høre på, forklarer Maasø.
MP3-spiller
Å påstå at MP3-spilleren er død i dag, er ikke fryktelig langt fra sannheten. Det er i alle fall ingen tvil om at de aller fleste har smarttelefoner, og svært mange bruker den til å streame musikk – men at MP3-spilleren var viktig for den teknologiske utviklingen er det ingen tvil om.
– Da iPoden kom så var løpet kjørt for både Walkman og Minidisc-spillerne. Men jeg husker at flere jeg kjente var tidlig ute med å kjøpe MP3-spillere, og til å begynne med hadde de noen av de samme problemene som Minidisc-en. Det var litt tungvindt teknologi å finne frem i, og var lite brukervennlig, forklarer musikkforskeren, og legger til:
– Det var et stort sprang da iTunes og iPoden kom. Da fikk vi en helt ny måte å organisere musikk på, som var mye enklere enn tidligere. Mye av suksessen lå i det at det ble enkelt for brukeren.
VHS, DVD og HD DVD
VHS-formatet ble faset da DVD begynte å bli populært utover 2000-tallet. Ikke bare var det plassbesparende med DVD-plater fremfor VHS-kassetter, men kvaliteten på TV-skjermen ble også langt bedre.
Det skulle imidlertid ikke ta mange år før også DVD-formatet møtte en utfordrer. I dag kjenner de fleste til Blu-ray, men det er nok mange som har glemt at det var to ulike formater som forsøkte å ta over for DVD. I 2006 ble nemlig HD DVD lansert, omtrent samtidig som Blu-ray.
Les også: Her er høstens spillkonsoll-nyheter
– At Blu-ray vant kampen mot HD DVD var ikke nødvendigvis fordi Blu-ray var bedre. Et typisk teknologieksempel man ofte viser til er kampen mellom VHS og Betamax på 70-tallet. Noen hevder at Beta var en foretrukket standard av flere bransjefolk, og det var i grunnen få ting som skilte de to formatene fra hverandre. Det viser at det ikke nødvendigvis er den beste teknologien som vinner, sier Marika Lüders.
Game Boy
Den aller første Game Boy-en kom på det norske markedet i 1990, og siden den gang har flere nye varianter av den hendige spillkonsollen blitt lansert. Sist ut var Game Boy Advance SP, som kom i 2003 (om man da ikke regner Nintendo DS fra 2004 som en Game Boy).
– Flere entusiaster holder nok fremdeles på sine Game Boy-er, men det er nok ikke lenger like mange som kjøper slike konsoller. Grunnen til det er nok at det i dag finnes en rekke nye og mye billigere spill, sier medieviteren.
For de som ikke husker det, så måtte man kjøpe ett og ett spill til den lille konsollen, og prisene var ikke akkurat som i App Store.
Klapptelefon
2000-tallets telefoner var langt mindre enn dagens smarttelefoner, og for nær sagt hver modell som ble lansert ble nye funksjoner introdusert: Fargeskjerm, kamera, nye spill og etter hvert også høyttalere som kunne spille av MP3-filer (og ikke bare polyfoniske ringetoner).
– På slutten av 90-tallet så man mye innovasjon knyttet til hvordan telefonene skulle se ut. Flere aktører, og kanskje særlig Nokia, introduserte veldig mange rare løsninger. Mange av disse var ikke akkurat praktiske, forklarerer Lüders.
Så du denne? 11 iPhone-triks du neppe vet om
På et tidspunkt hadde nærmest alle aktørene ulike varianter av klapptelefonen – selv om designet gjerne var ganske ulikt.
– Etter at smarttelefonene kom har det igjen skjedd veldig mye med telefonene, selv om de største forandringene nå er på innsiden. Nå har også produsentene blitt litt mer enige om hva som er et praktisk design.
Om du savner klapptelefonen så vil du kanskje juble over at Samsung antakeligvis vil lansere en flunkende ny klapptelefon i løpet av 2016, skriver Tech Times og flere andre medier.
Disketter
De fleste nye laptoper og PC-er har ikke engang CD-rom i dag, men vi skal ikke så fryktelig mange år tilbake før diskettstasjonen var ytterst nødvendig – og utrolig praktisk.
– Det ble litt ramaskrik da Apple tok vekk diskettstasjonene fra sine maskiner i 1998. Selv om vi ikke bruker disketter lenger så bruker vi fortsatt minnepinner, som jo har akkurat den samme funksjonen, sier Lüders.
Sjekk også: Derfor bør du unngå åpne wi-fi-nett
Andre ting som forsvant de siste 20 årene:
Hustelefon
Analoge kameraer (selv om noen entusiaster fremdeles bruker det)
Bilderør-TV
Komplett Club
Få 100 kr i velkomstgave! Bli medlem i vår nye kundeklubb og få poeng når du handler på Komplett.no. Poengene gir deg tilgang til ulike typer fordeler som rabatter, fri frakt og muligheten til å bli VIP-medlem. Medlemskapet er gratis.
VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet.